Takmontasje vs. fasademontasje
Når man tenker på solceller på næringsbygg, er det første bildet som dukker opp i hodet på folk flest et stort flatt tak med øst-vest vendte solcellepaneler, omtrent som på dette bildet fra vårt anlegg på Meny Jarlsberg i Tønsberg:
Det er nettopp de store flate takene som har ført til at solceller på næringsbygg har blitt så populært: Paneler og utstyr heises på taket, og festesystemet kan monteres i ekspressfart, noe som fører til en svært lav kostnad pr. installert kapasitet. Taket har ofte begrenset med hindringer og takflatene kan utnyttes veldig effektivt, uten behov for tilpasninger.
Øst-vest montasjen er også den konfigurasjonen som typisk produserer flest kWh pr. installert kapasitet. Årsaken til dette er at den er best egnet til å fange sola når den er sterkest og står høyt på himmelen - altså på sommeren.
At øst-vest anlegget best fanger sommersola, er også den største ulempen med denne typen anlegg: Selv om solcelleanlegg uansett er lønnsomt, er det ikke tvil om at vinterhalvåret har de høyeste strømprisene.
Den norske vinteren kjennetenes av lav sol og - til tider - mye snø. Et fasademontert, sydvendt solcelleanlegg har fordelen av å fange den lave vintersola, samtidig som snøen naturlig faller av. Under ideelle forhold vil et fasademontert solcelleanlegg kunne produsere ti ganger så mye elektrisitet på vinteren som det et øst-vest anlegg gjør.
Bildet over viser en simulering av to mindre anlegg med identisk installert kapasitet, med sine typiske produksjonskurver over året. Vi ser at øst-vest løsningen har en mye større varians mellom toppmåneden og bunnmåneden enn det sydveggmontasjen har. Vi ser også at sydveggmontasjen har sin produksjonstopp i mars, som er en måned der sola begynner å “ta”, samtidig som den fortsatt står relativt lavt på himmelen.
Den klare ulempen med fasademontasje er at at det kreves planlegging: På fasaden er det typisk mange flere elementer som konkurrerer om passen, sammenliknet med et tak. Det kan f. eks. være vinduer og glassflater, men også logoer, og andre visuelle elementer som byggeier eller leietaker synes at er viktig å vise frem. Solceller på fasaden vil også innebære en vesentlig fasadeendring, som vil kunne være søknadspliktig.
En annen stor fordel med fasademontert anlegg er hvordan det tydeliggjør bedriftens “grønne profil”, og hvordan det dessuten kan brukes til å tilføre et moderne uttrykk til en ellers tradisjonell yttervegg. I eksempelet over synes vi at solcelleanlegget tilfører et tydelig “statement” til nettbutikken Hekta på Tur, som lever av troverdiget innen miljø- og naturområdet.
Det finnes to typer av fasademontert solcelleanlegg: Ettermonterte anlegg (PAPV) og bygningsintegrerte (BIPV), som begge har fordelen av å kunne tilføre bygget et designelement, i tillegg til å være en svært lønnsom energikilde.
Bygningsintegrerte anlegg har fordelen av å kunne erstatte andre bygningsmaterialer - men fordi det ligger glass utenpå mister man typisk 5-10% av effekten. I tillegg, dersom man ønsker andre farger på glasset enn sort / blått, kan dette redusere effekten ytterligere med opptil 50%.
Fasaden på Hekta på Tur er et eksempel på ettermontert solcelleanlegg. Slike anlegg baserer seg i større grad på standardiserte elementer, og har derfor fordelen av å være rimeligere i både innkjøp og installasjon enn bygningsintegrerte anlegg.
Store logistikkbygg har store tak, men de har også ofte store tomme fasader, med standardiserte sandwich-paneler som er yppelig for ettermonterte solcelleanlegg. I andre tilfeller, kreves det imidlertid mer kløkt og samarbeid for å sikre at også fasaden kan bli til et fremtidsrettet kraftverk.
Vil du forstå hvordan man best kan planlegge for fasademontert solcelleanlegg? Ta kontakt eller les mer om våre kompetansetjenester.
